Grønn forandring på hjemmebane


Jorderosjon ved Kasekilen på Jeløya. Foto: Marte Guttulsrød

Det er lett å føle seg overveldet av de dystre klimautsiktene som blir presentert i media. Ifølge FNs klimapanels rapport fra 2007 er det «overveiende sannsynlig» at de allerede observerte klimaendringene skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser, med karbondioksid (CO2) som den viktigste. En økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren påvirker temperaturene på jorda, utbredelsen av is, havnivået og tilgangen på vann. Til sammen utgjør slike endringer en dramatisk påvirkning på livsbetingelsene for alle jordas arter. Jorderosjonen rundt Jeløyas kystlinje hvor flere og flere trær siger ut i havet er et lokalt eksempel på de skumle konsekvensene av økt ekstremvær. I 2009 støttet et flertall av verdens nasjoner et mål om å begrense den globale oppvarmingen til to grader sammenliknet med førindustriell tid. Dette vil kreve en utslippsreduksjon globalt på 50-85 prosent innen 2050 sammenliknet med nivået i 2000.

Verdens ledere har ikke klart å bli enige om hvordan vi kan nå dette målet, og klimapolitikken befinner seg i dag i en tilstand av apati og handlingslammelse. Hva slags rolle har vi som enkeltpersoner i å løse disse enorme utfordringene? Har vi kanskje ikke noe annet valg enn å lene oss tilbake og lukke ørene for den stadig mer skremmende utviklingen?

Det er lett å tenke slik. Og det er også kanskje det mest behagelige, på kort sikt. Men hva ville skjedd om flere og flere begynte å tenke utenfor denne tilsynelatende «behagelige» boksen? En enkelt person kan kanskje ikke endre verdens ressursutvinning og -fordeling over natten, og det er helt klart en langvarig prosess å påvirke internasjonale organisasjoner og nasjonale myndigheter til en mer bærekraftig politikk. Det kan også by på betydelige utfordringer å skulle påvirke sitt eget fylke eller kommune til en mer bærekraftig drift. Men hva med deg selv? Her tror jeg én av nøklene til en bærekraftig framtid ligger. Hver og én av oss har nemlig både mulighet og myndighet til å endre oss selv og vår egen livsstil.

Ønsker du flere økologiske og kortreiste varer i matbutikken din? Spør i kassen, og oppfordre venner og bekjente til å gjøre det samme. Slik øker etterspørselen! Ønsker du en sunnere og mer bærekraftig livsstil? Dyrk din egen salat, poteter og urter i hagen eller på verandaen! Sykle eller gå når du har mulighet til å la bilen stå. Erstatt noe av kjøttforbuket ditt med proteinrike bønner og linser. Lev etter forbruksprinsippene «Reduce, Reuse, Recycle», som både sparer miljøet og lommeboken. Dette innebærer å kun kjøpe ting man virkelig trenger i god kvalitet. Gjenbruk det som gjenbrukes kan, og resirkuler det som kan resirkuleres. Miljøpartiet De Grønne er opptatt av at livskvalitet ikke avhenger av et stadig økende forbruk. Tvert imot! Sett pris på det du allerede har, og ta godt vare på både ting, mennesker og nærmiljøet rundt deg.

Vi har de siste årene vært vitne til en eksponentiell vekst i salg av økologisk mat til spedbarn i Norge. Hva skal til for at vi forstår at det ikke bare er spedbarn som er sårbare og tar skade av varer produsert ved hjelp av gift? Dette gjelder også alle mennesker, dyr, planter og jordkloden selv. Jordens ressurser er ikke uendelige, og det er en myte at jorden automatisk vil reparere seg selv når økosystemet er i ubalanse. Påskens ettertanke bør også strekke til vår klodes behov for omsorg og varsomhet.

Av Marte Guttulsrød, fylkesleder i Østfold MDG . Publisert i Moss Avis onsdag 11. april.